Tyssdan 2/8: Reisebrev frå Skessmokårse.
Måndan klokka ellve om kvæln satt je fårran fjærnsynsapperate får å få me mæ værmellinga for tyssdan. Ho spådda mye sol å treåtjue grader.
Nå sitter je her på Skessmokårse å titter ut jønnom vindu. Klokka er hall to. Det har regne sea ho var hall ni. Ittno trevli å kjøre mottorsykkel på arbe nå, nei.
Før da mannfølka ( Trægde å kara ) spådde være kunne vi i allfall stole på at det blei nogenlunne i nærheta tå det de sa, men nå hare blitt heilt urå.
Stutte stakker harom æv, nesten urå å konnsntrere sæ.
Ittno å få jort med detta. Je får tæipe sømma å la det stå te.Åffråvder`n tåler jo vattn.
Hælsn
NNTG
Sønda 12. Desember 2004, Egypt
Detta er en litten hilsen fra egypt der je aa fruntimmeret opphoelder oss for tia. Her er det lidderlig mange innpaaslitne egyptere som sker selle oss alt mellom himmel aa jool. Faarrje dagen vart vi lurt inn ti et parrfymeri der dom serrverte te aa skulle selle himlaga parfyme som lukte akkurat saann som parrfymen gjoer hime. Snodig! Og alle en prater me har tydelig en skjult agenda me aa lure penger taa en. Det er alt fra turer i oerkenen tel kryddereier, dom har i jakkeaermet. Tell aa me taxisjaafoera er det ummuli aa forholde seg tel. En taa dom var nesten kar om aa nappe en seddel ut tur lommeboka mi, men da saa je meg noett tel aa prottestere! Ellers er detta foelkeslaget veldi trevli. Dom prater aa hoelder paa en hel masse, saa en blir nesten helt overvelda.
Noe taa det mest arrabiske je har gjort her nere er aa roeyke saann vannpipe. Det er skikkelig arti, og je trur at hvisommatte je tokk me en saann himmat aa fyrten opp i Hoelmenbyn, saa ville det voeri taake over heile Liermaasan! Og det midt paa hoeylys dag!
Hottelle er no allvaali fint. Vi har baade duggul, eftas og kvelds, og alt i mellom, samt alt vi vill drekke innbaka i prisen. Dom har mye jokse brennvin her. Farr ekksempel saa hetter Finlandian, Aydl andia aa ser akkuratt ut saamm ei Finlandia flaske! Bare at det smakar som om det er laga i en kjeller hime! Nesten forr gaeli aevv det, men det funker likedan.
Naa maa je stikke, saa je skar proeve aa senne mer reisestoff sea.
Mvh onkel reisende Mac (Magnus i Antonhuset)
Freda 1. Oktober 2004, gamle Kristiania
Ja, je var bett me på konsert hoppes me en kamerat da. Han og kjerringa sku egentlig resst, men ho var kar om å bli skræll.
Gleda oss svært tæll å få oppleva både konserten og hovedstaden. Sjøl om Hølmenbyen begynner å bli stor, og har dom fleste problema forbønni me større byer har, så er det ett støkke igjen tæll det blir som i Kristiania.
Fekk bare såvidt svælt pottita og bytta hosor. Ja, måtte jo ha på litt go-lukt på kjakalæret æv, nær’n sku ut blant følk. Så tok vi Opel’n og smørde innover. Vi hadde me kart, så vi sku finne fram, og je kjørde for kameraten hadde gjort seg glas. Det eineste vi var heilt sekkre på var att vi sku hølle mot Fetsund og Lillestrøm. Men det var jo skellte tæll by’n, så det gjekk veldig bra. Nær vi trudde vi var i byn’n så måtte vi heva penger ti ei kørj for atte bommen sku åpne seg. Detta søns vi var rart. Var det for å hølle tatera unna tru?
Utruli nok, så fant vi fram sånn noenlunde. Dvs., vi kjørte itte så mange runda nedi der før vi så det var skellte me [P]. Vi måtte kjøre Opel’n ti et stort hus i fleire etasjer som en kunne kjøre bil inni! Her samarbeida vi fælt tæll vi hadde årna me sånn billett og kommi oss tur bygget. Plutselig sto vi på gata me mye følk rundt oss.
Vi smørde på å rusle bortover der vi trudde vi sku. Kartet lå igjen i Opel’n, så vi tok sjansen. Da vi kom litt borti der, trur det hette Tollergata. Da så vi lendi pene jenter i stutt stakk som smilte så vent tæll oss. Dom kom frå Afrika trur je, for dom var svarte som i magan på en neger ællle samma. Og fargerike var dom æv, akkurat som i Afrika. Men vi visste jo vi var i Norge.
Men det var jo itte jenter vi sku se på, så vi gjekk videre. Da vi passerte domkjørka som egentli itte var domkjørka allikavæl, fant vi gata vi sku ti. Da var det jo bare å følge den oppover tæll rektig nummer. Det var jo lett, for vi lærte jo å tælle på Hannabørr-skolen.
Konserten sku byne klokka 8, og vi var der 10på. Men det var inga følk der! Vi gjekk litt oppover for å se om det var en anna dør inn, men det var det itte. Men lenger opp i gata stod det fleire jenter. Dessa var ennå finere å se på ænn de førrige. Like pene som dom på fjernsynet. Og så lendig stutt stakk dom hadde! Vi passerte dom, å da var det ei som sa noe. Men den var så grovmåle at vi skvatt. Vi vart rædde, og flaug nedover vegen igjen. Så grovmåle kvinnfølk hadde vi ældrin sett før.
Tebasje i lokalet, var det framdeles like tomt. Vi spørte kvinnfølke bak krana om itte Ritørn sku ha konsert der i kvæll, men det var visst fløtta tæll da’n føre på et anna stann. «Makan» sa vi.
Væll, når’n først er innaføre får’n fresste å se seg om litt, tenkte vi. Vi nugge oppover Karl Johan, og var inni en butikk me mye bøker, musikkplater og filmer. Der var det mye fint, og vi kjøffte bøker tæll onga. Namne på butikken var nok engelsk, men itte sånn vi lærte tå Våler’n så je kan itte gjenta det.
Så sku vi ita, for vi høllt jo på å svællte ihæl. Først høllt vi på å havne på en sånn fin restaurant. Vi så vi hadde kommi gæli, så vi gjekk videre. Vi hadde jo itte pønte oss så lendi. Hadde jo håndasklea på vi. Etter å ha gått og sett mye rart, fant vi et stann som laga hamburger. Der var det no lendi sugglint inni. Gølvet var glatt som en skeisebane, og pottitene lå strødd. Han som arbe der var frå Afrika han æv, men han prate norsk, så vi fekk mat i påsan.
Vi bestemte oss for å fresste å finne Opel’n igjen. Nesten ne’ve dit vi sku kom det ei sånn jente me stutt skjørt igjen. Frå afrika som vanlig. «Hello Darling» sa a te meg. «I reine væla» sa je, «det er jaggu lenge sea noa har kallt meg for det». Ho streife meg, og strena nedover gata. Vi sto igjen i en fresk bris tå rare parfymer vi ældrin har lukte før.
Rett nedi gata fant vi huset tæll Opel’n. Det må væra stas for Opel æv dette, å stå i hus tenker jeg på. Den har jo itte hatt tak over hue sea’n var på værste for 5 år sea.
Vi sette oss ti og sku kjøre ut. Maskinen på stølpen ville ha billetten, og det fikken. Men porten ville visst itte åpne seg før vi hadde betalt. «Bønder i by’n» tenkte vi.
Etter å ha betalt, så åpna porten seg gett. Det tok itte mange vendinger før vi fant vegen tur byn’n og var på veg mot kjentere trakter. Dvs. Hølmebakken og videre innover mot sentrum.
Håper publikum kan bruke detta brevet tæll informasjon og inspirasjon ved eventuelle turer innaføre.
«Gutta på tur»