Er tomtene i Holmen i Aurskog helsefarlige?

Vannet der er ubrukelig til klesvask.

Kilde: Indre Akershus Blad utgave 112, tirsdag 18. Desember 1945

Olaf P. Holtet har i skriv til Aurskog herredstyre forespurt om kommunen vedstår sitt vedtak av 24. juni 1939 om salg av byggetomt på Holmen. På grunn av krigen kom ikke overdragelsen av tomten iorden, og søkeren ber herredstyret ta standpunkt til saken pånytt.

Herredstyret var enig i at saken igrunnen var avgjort og at det bare var om å gjøre å få ordnet med overdragelsen, men allikevel oppstod det en større debatt. Grunnen til dette var at stedet må ansees å være meget uskikket til bebyggelse, da det ligger lavt og rått til og flere av herredstyrets representanter mente at søkeren måtte kunne skaffes en bedre tomt.

Morgenlien sa bl. a. : det råtahølet» er det hus nok, og det måtte da være et annet sted å slå seg ned når en først skal bygge. Når det er flom står den til trappene og sørpa står og demmer. Jeg ville ikke på Vilkår bo der selv, men hvis det er så at søkeren absolutt vil bygge der, så er det jo saken avgjort før og jeg kan gjerne gå med på det hvis det blir noen avstemning».

Matheson: Jeg vil heller ikke sette meg imot at søkeren får tomten, men det er det usundeste sted på lang Iei. Drikkevannet der er elendig, og kan skaffe mye sykdom og elendighet. Hele Holmenbyen ligger rått og fuktig til, og det legger seg en klam tåke over området som ikke er heldig. Bare etpar meter høyere opp er tåken borte.

Vi burde heller ekspropriere bedre tomter annet steds. Det er usundt for både barn og voksne å bo på et slikt sted, men især er det uheldig for barna. Det retteste hadde vært å lage dovning og flytte alt som er der.

Holmen: Det er sant at stedet er usundt, jeg er enig i det, men det har da vokst opp noen av de hardeste karer i bygda der likevel. Det er ikke godt å skaffe seg tomt, det vet vi, og nå har kommunen dette området ved Holmen, og det er for mange en utveg. Hvis det kom noen til Matheson og ville kjøpe bedre tomt så ville han nok ikke selge. Men nå har vi allerede en gang, i 1939, bestemt oss for å la mannen få tomten og det kan vi ikke gå tilbake på. Vi har vært med på å gi tillatelse til å bygge der før, og forholdene har ikke blitt annerledes på denne tiden.

Matheson: «Jeg vil opplyse Holmen om at jeg aldri har fått noen henvendelse om å selge byggetomt. Før en utparsellerer Holmen bør en heller vente og se seg litt om, for det er ikke sikkert at det er så helt umulig å få fatt på noe annet».

Morgenlien: «Jeg har ikke tenkt å si hva jeg mener om tomtene der nede. Og der er jo så at ingen har drept seg ved å bo der, men vannet er ikke brukelig til klesvask engang. Det er så at det er blitt søkt om tomt ,og søkeren vil selv bo der. Det er også allerede en gang gitt tillatelse til å bygge på tomten, og det er ikke så godt å ekspropriere byggetomter heller».

Matheson: Hvis det kommer henvendelse til meg skal jeg selge tomter for 150 kroner pr. mål. Vi har ansvaret for at det ikke blir bygd på slike steder. Holmenfeltet ligger lavere enn Liermosen, og det er ikke noe rart i at det er rått. Jeg har satt meg i hodet at hvis jeg kan gjøre noe for å hindre mer bebyggelse der så skal jeg gjøre det».

Ved avstemning besluttte herredstyret enstemmig, å vedstå sin beslutning fra 1939.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.