Katteplunder hos redaktør’n

Nå sker det itte detta bli ei lokalavis med en heil haug med personlige blogger, men je har vørti oppfordre te å skrive om denna historia.

Her i boligen finns to hårete dyr som heter Bodil og Margot. Dom var je sittandes att me da je vart aleine i 2017. Kattene kom hit i 2015 vel. Egentlig skulle det vøri bare ei katte, men det var vanskelig å velge ei tå dom, og da vart det begge.

Dom er søsken, og derme ganske like å se på. Bodil og Margot kan væra litt “mye” (som det heter i dag) for dom er født i Nord-Norge. Men stort sett er dom ganskje greie og medgjørlige. Ja kattesøskna er vel lik katter flest, iter, driter og drar inn mus og møllpauk av og tæll.

Endret adferd, åffer det?

I fjor så vart a Bodil mer og mer pjusk. Ho virka litt tunn. Omtrent som kvinnfølk du ser på profilbilder. Det var snart bare skinnet som høllt beinhaugen ihop.

Ho skreik og masa mer enn det som er normalt for nordlendinger. Je tenkte, er det nå sjølve Nordlandstrompeten kommer te syne i kattefaen?

Katteterror i nabolaget

Det kunne væra på grunn tå nabokattene. Det er en drøss me nabokatter rundt her som har beslaglagt eiendommen. Ja det er nesten så je itte rår ve egen grunn sjøl, og da er det jo enda værre for kattene. Dessa nabokattene var så dominerende her at je måtte installere sånn elektronisk kattedør. Det var litt tå en kommers det æv. Måtte skanne katta, akkurat som ho var ei pakke kjøttdeig i kassa på Rema. Kan tru dom grunne! Men da slapp je å ha nabokatter i senga når je sku legge meg ihvertfall!

Vel, detta pågikk i vykusvis sjøl om katta hadde nøkkel tæll døra si. Ho var rett og slett itte i form! Te slutt tenkte je at jeg får vel grava djupt i lommeboka og ta ho me te dyrlegen.
Je dro stann og fekk lånt et bur, og etter noen lettere nærkamp-skader og blodutgytelser klarte je å få frøkna inn i buret.

Dyrlegen tok imot meg og Bodil. Katta vart sløppi tur på benken i behandlingsrommet, og det vart ultralyd og ælle slags rare undersøkelser. Ho vart behandle akkurat som følk.

Ita ute, drite inne..

..sa’n bestefar. Han mente væla hadde vørti støllete. Følk åt ute (han tenkte vel på grilling) og så gjekk dom inn for å gjøra frå seg. Det søns bestefar var lendi ulikt. Sånn var det itte før i tia!

Kattene sku visst ha mulighet te å gjøra frå seg inne dom æv, mente dyrlegen. Ho mente at kattene kunne “endre adferd” om dom vart skremt tå for eksempel nabokatter. Og da måtte dom kunne opphølle seg inne heile tia. Ja ja, tenkte je. Da vart det innekatt da.

Bare å bla opp!

Sånn innedass for katter har vi ældrin hatt her, så da vart det te at je kjøpte dass da. En stor plastbalje me tak, ventilasjon og filter. Akkurat som det filteret sku hjølpe no på møkklukta!

Og så vart det prat om å dom åt da. For det nytta jo itte me no billig kattefor frå en heilt vanlig butikk som selger mat te følk. Neida, måtte kjøpe et flott kattefor som kosta mer enn biff på Fjøset.

Og så var det jo mulighet for at ho Bodil hadde fått mark. Så da måtte je kjøpe mark-kur. Og så måtte je kjøpe flått-kur for å væra sekker.

Når vi vart ferdig så kom heile moroa på 2400kr, og dom hadde EGENTLIG ITTE FØNNI NOE GÆLI! Sånt svir i både lommeboka og sjelen te en som heter Hølmen!

Hadde dom bare fønni en sjukdom æller no så hadde detta vøri lettere å svælje. Dom fant ittno gæli, bortsett frå litt luft i tarma. Det er jo et velkjent fenomen her i by’n.

Når vi kom him, så satt a Bodil på trappa og mjaue som før.

Dom er så like dessa kattene!

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.