Det er vøri oppservert ulv på ne’sia lyva på Nygård lurda’s kvællen. Noa tå vitna sier dom så 2 stykjen, som så like ut og gjekke paralellt, men inga klarte å få skøti på’n sjøl om den var på så stutt høll at noa fikk ti’in billede tå’n.
Førr litt sea slog je opp i kalendern og såg te mi forskrekkels at det sku vøri vinter. Je såg fleir gonger au, men kom underfund med at det stemte. Da reste je tel mor mi som er en kapasitet på årstier, etter å ha sømføri noa gamle album, viste det seg at dom siste åra så har det faktisk vøri vintern på denna tida ta året.
Vintern er jo synnonymt med mye snø og onger som aker i vega, men det har det itte vøri no særlig tå enda. Deffør setter je meg te å unners, er det den fæle varmgangen i møkkahauga her på Harathon som har førrandre klima’ i heile bygda. Det syde og kokte tur dom lenge srø… Åsså var det jo den dampen som stog tur dom, kan itte ha drie luks i ozonlaget og etse høl i det væ? Isåfall søns je rektig sønn på onga som itte får øki ti vega i år, er da itte rart det blir kriminalitet ta sånt.
På mi ti var det mye snø, og lite møkk som låg på jorda, og vi voks opp og blei følk vi. Je er bekymre førr detta je, det er jo snart jul au! Åssen ske nissen få kommi fram med sla’an da? Kommer te å slite meiene ta’n før’n har passert Meieri’ og da veit vi åstan det blir. Unners om itte Mælbykara ske ta å ringe te’n. By’n på lastebiltur i bygda her. Sånn at onga itte sitter storøgde og venter, innunder julegardiner med snøtunge grenner og engler med bredt vengespenn, fånyttes.
Detta er je redd blir ei elendig jul… Mest redd er je før at det itte ske væra råd å få akevitt. Det har jo blesi så lændi der sø’ at je er usekker på om dissa linjebåta er på rektig kurs. Men itte skjønner je heller åffer dom på død og liv ske sende denna akevitten væla rundt heller da. Tenk å dom hadde spara om dom hadde kjørt’n rett hit tel Li’foss. Men, detta er bare sånn je sitter og tenker, er så stusselig når det itte er no snø.
Skogbestyrer’n på Harathon..
Vanter di vanter? Det er fønni et par vanter på campingen, og inga vil vedkjenne seg å eie dom.
Det var en Torsdas kvæll je kåm kjøranes frå Furune på veg himmat, da såg je att det lyste ve Mullerværste, dær har det itte har vøri lys i mi ti i ælle fæll. Da je kåm litt nærmere fekk je se att de sto en to, tre biler og ett par mopeder som så lændi himelaga ut. Plusseli fekk je se det kåm en stor fæit gubbe ut tur døra, å je måtte hoppe inn i no fæl brennesle bak veggen te værste for je trudde det var Albinson som gikk igjen.
Je satt å hølde etter å dissa tyste kara prata om jønnom vetiln. Ettervært så gikk dom himmat, da det var bare to støkker att som sku tæl å gå sa dæn æine, “ja så sees vi hær i mårra“. så så reste dom æv, å da reste je himmat å hoppe i bosoa klar tæl mårradan. Da je sto opp reste je rett tæl Muller`n får å finne ut å som sku skje der i dag.
Da je kåm ner sto det en hæil hævv tå mopeder med litt diværse sjåfører i alle mulige former å fassonger på.
Je kjente dæn eine tå dom som kåm ifrå Hassleru brug, så je gjikk bolåten å spørten å detta var fornoe rart?
Han sa det var en mopedklubb som hølt te i muller`n å atte dom sku ut på sinn årlie mopedtur rundt i miljøe her.
Så tæl ælle di som ser no mystisk mopedkjøring så ta det me ro, det er bare mopedkara ifrå Muller`n.
Hælsen NNTGT.jr.
Det er me stor stolthet at vi presangterer en norgesmester bosett her i by’n. Han fløtte inn i sommar, hoppes me ett kjent kunstnerkvinnfølk som er så lendi dår’n tæll å kjøre at ho kan oppserveres i grøfta mellom svingen og spellhæv stadi menings.
Det som fysst så ut tæll å være en rolig beskjeden kar viser seg jaggu å være norgesmester i snørrjøssfiske! O.J. har norgesrekorden på 115gram snørrjøss. Det er så utrulig at ingen trur det, men det er sant for han sa det tæll redaktør’n natt tæll en sønda for noa hæljer sea.
